Jeg er oppvokst med hunder rundt meg. I mine første leveår hadde min farmor (Jenny) og farfar (Aadne) en Buhund…eller en blanding av Buhund og Border Collie – husker ikke helt, men den var svart og hvit med halvlang pels. Hunden het Bob.

Fra jeg var 5 år (tror jeg), så begynte jeg å mase på mine foreldre om at jeg ønsket meg en hund. Pappa Jørgen sa alltid nei – selvfølgelig til min store fortvilelse.. 😉 Så en sen kveld da jeg var rundt 7 år kom pappa inn på rommet mitt og sa jeg måtte komme inn på kjøkkenet en tur. Jeg hadde jo lagt meg, så jeg var jo litt forundret…

Jeg kom inn på kjøkkenet og stod i døråpningen med noe jeg regner med var et stort spørsmåltegn i fjeset. Pappa sa jeg skulle se meg rundt, jeg forstod ikke helt…alt var jo som vanlig med unntak av den fremmede mannen som satt ved kjøkkenbordet..! «Se deg litt mer rundt – kan det være noe under benken ved siden av deg?» – sa pappa. Jeg kikket under benken der oppvaskmaskinen nå står, der var det jammen meg en liten valp! 😍 En liten svart og hvit Buhund – han hadde fått navnet «Flink» – og jeg hadde allerede falt pladask (mener jeg også gråt litt…jeg var SÅ LYKKELIG – endelig en hund!)

Flink var hos oss ganske mange år, hvor mange har jeg ingen mulighet til å huske nå. Husker mye ‘rart’, men ikke når Flink måtte avlives.

Etter Flink kom ‘Lyda’. Lyda ble funnet som valp under en hytte i nærheten en vinter (husker ikke årstallet), og pappa tok vare på denne ene valpen. Mor til Lyda hadde stukket av fra en sauegjeter på høsten og blitt paret av en ukjent hund. Men Lyda lignet litt på både Buhund og Border Collie, så jeg tror pappa mistenkte hvilken hund som var far til Lyda.

Selv om vi hadde Lyda, så kjøpte pappa en ‘ekte’ sauehund. En reinrasa Border Collie som fikk navnet ‘Bob’. Pappa hadde overtatt garden i 1974 etter farfar, og hadde gradvis økt antall vinterfôra sauer. Han fant ut at han trengte en sauehund til å være med å gjete saueflokken som på Bob sin tid var rundt 60-70 sauer. Bob var en flink sauehund – mange gode medfødte instinkter. Lyda og Bob fikk 2 valper – Ted og Japp (det var min bror og meg som fikk gi de navn 😉) Bob måtte avlives når han var rundt 16-17 år (tror jeg) på 80-tallet engang – han var da syk av kreft.

Sønn til Bob – Ted – ble værende hos oss mens Bob levde. Samtidig så overtok/kjøpte pappa en ny reinrasa Border Collie. En korthåret BC ved navn Speed. Han var som navnet tilsa…full av fart – helt sikkert ADHD 😃 Han var derfor en litt større utfordring å få trent til en fungerende sauehund….men han var rask – han kunne løpe opp mot 60 km/t. Speed fikk flere kreftsvulster og måtte avlives – engang på 90-tallet. Jeg var med pappa da veterinæren satte den avgjørende sprøyta… 😢 Men jeg klarer ikke å huske når Ted døde..!

Pappa hadde altså 3 BC-hunder samtidig en stund. De hadde sin egen garde ute med hvert sitt hus/avdeling i hundehuset. Etter Border Colliene, så hadde mamma Anny en Lhasa Apso – en ‘sofaputehund’. Det var en hund hun overtok etter min svigerinne. Han ble også temmelig gammel uten å huske årstallet han døde naturlig. Så dette var slutten på hundene hos mine foreldre 😃

Min bror Åge fikk en blandingshund av BC-Collie-Kelpie som fikk navnet ‘Tinka’ engang på 90-tallet. På slutten av 90-tallet fikk Tinka 3 valper – hun fødte disse en sommer mens Åge m/familie var på ferie. Så jeg var tilstede da hun fødte valpene. Den ene valpen fikk navnet ‘Fant’. De to andre ble gitt vekk til slekt, men Fant ble værende igjen etter at mor Tinka døde. Åge hadde Fant i flere år før jeg overtok han. Jeg hadde passet på han mens de var på ferie i 2-3 uker. Etter at de kom hjem sa jeg etter en ukes tid at jeg savnet Fant sitt selskap, borderen sa da at jeg kunne bare overta han.. Og slik ble det 😍

Fant bodde hos meg fra rundt 2000 til 2012. Han fikk trolig et hjerteinfarkt og måtte haste-avlives – han hadde store problemer med å gå/puste/spise 🥹

Mer kommer